Under et teppe av stjerner satte vi avgårde sørover etter en lang og tørr skolekveld på Berkeley. Som fire tente lys satt vi i bilen, med vanvittige forhåpninger - endelig skulle vi til Las Vegas; syndens by!
Veien dit skulle bli lang, og vi skulle ferdes gjennom endeløse ørkenlandskap med temperaturer godt over 40 grader - men ved veiens ende ventet en oase med avkjølende bassenger og iskalde drinker - motivasjon i massevis for å fortsette. Ca halvveis sov vi over i Bakersfield, som selv kl 2 på natten føltes som en badstue. Litt overdreven aircondition-bruk gjorde at vi våknet frosne på morgenkvisten, og etter masse vassen kaffe og en frokost på den lokale International House of Pancakes, satte vi ivei på det siste 5-timers strekket mot Vegas. På veien kjørte vi gjennom Death Valley og Mojave-ørkenen, to av de tørreste og varmeste stedene på jorden - og hva møtte vi der? Regn, lyn og torden! For første gang på to måneder fikk vi et lokalt regnskyll over oss, og på mange måter var det forfriskende - det vasket av oss California og gjorde oss klare for Nevada, Las Vegas og alle opplevelsene som ventet oss.
Etter en stund med hard kjøring åpenbarte Syndens By seg, med casinoer i alle fasonger og farger, og vårt mål var irrgrønne MGM Grand. Innsjekking gikk smertefritt, og etter å ha konstatert at det var for varmt til å være utendørs ble planleggingen for kvelden påbegynt. Finklærne ble funnet frem, en bedre middag ble inntatt, og de første kalde drinkene ble drukket. Vi hadde hørt gode rykter om Ghostbar, baren i toppetasjen på The Palms, hvor utsikten over byen visstnok skulle være legendarisk. Taxikøen viste seg å være for lang for firkløveret fra nord, så en stretched limo i fargen gull ble bordet, og turen mot the Palms gikk som en drøm. Der fant vi ut at ikke bare kunne vi oppleve fantastiske Ghostbar, men DJ AM og Travis Barker skulle spille konsert på en av Casinoets andre klubber; Rain. Selvsagt måtte vi få med oss alt, så VIP-pass ble kjøpt, før heisen til toppen ble entret. Lite kunne forberede oss på utsikten, det var rett og slett sykt! Etter mye moro på toppen av Vegas begynte vi utforskningen av resten av The Palm's goder, slik som Playboy-casinoet og klubben Moon, før turen gikk ned til Rain..
Rain hadde et vanvittig show med lys, flammer og gode DJ's, men det var ikke før nærmere kl 2 om natten da DJ AM og Travis Barker endelig entret scenen at stedet eksploderte! Natten ble avsluttet med nok en limo-tur og vi sovnet endelig stille inn en gang tidlig på morgenkvisten, klare for å lade opp til dag nummer to...
Lørdagen begynte med noen daffe timer i bassengområdet etter frokost, hvor vi duppet rundt i digre baderinger og fordøyde inntrykkene fra gårsdagen, og ikke minst; gjorde oss opp tanker om hvordan vi skulle kunne overgå den..
Kvelden nærmet seg, og det var tid for å "suit up"! Dressen ble tatt på og skoene ble pusset - kvelden hadde kommet. Det begynte med å samle gjengen for en nydelig tre-retters middag på en italiensk restaurant, før et litt annerledes vorspiel skulle begynne. Vi hadde bestemt oss for å "pull out all the stops", og bestilt en stretched Hummer-limo - den største limousinen MGM hadde å tilby, og fylt den opp med glade, avkjølte bobler! Boblene ble inntatt, musikken ble skrudd opp, og ferden gikk denne gangen mot Caesars Palace, hvor Pure skulle være kveldens destinasjon, etter litt cruising rundt "the Strip". På Pure ble vi møtt av en kø vi aldri hadde sett maken til noe annet sted. Alle ville tydeligvis på Pure, hvor blant annet rapperen DMX skulle være underholdning for de mange hundre fremmøtte festglade menneskene. Vi slapp derimot å stå i kø; inne ventet en VIP-bås, med enda mer blidgjørende flasker og privat bartender (denne fikk "sparken" kjapt, og skoene ble fylt av vår egen bartender i form av Dan "the man" Robert) - nå begynte virkelig kvelden å ta form! DMX hoppet opp foran sin egen bås og holdt en mini-konsert, og stemningen var ikke annet enn upåklagelig! Pure hadde også en takterrasse av de skjeldne, midt på "the Strip", omringet av casinoene med alle deres blendende lys. På grunn av at vi hadde vært så gode (les; rause) gjester spanderte de likegodt hjemturen på oss, i form av en Cadillac Escalade-limo - livet lekte, og verden var god; syndens by tok godt vare på oss! Kvelden ble avsluttet på Black Jack-bordet, hvor de siste stakkars dollarene ble spilt bort (vi vant først, og så vant huset, som alltid)..
Morgenen viste seg å være forbausende tung, og etter utsjekking hadde frokost høyeste prioritet. En fantastisk amerikansk diner i utkanten av byen viste seg å være redningen. Noe mer amerikansk skal man lete lenge etter, så mette og gode, og litt mer våkne etter noen liter svart kaffe var vi atter klare for å sette kursen hjemover - nesten 12 timer i bilen ventet oss. Hvorfor hadde vi egentlig ikke takket ja til flybilletter...?
Etter det som føltes som tidenes lengste biltur nådde vi utpå natten endelig Mountain View, og sengen har aldri føltes mer velkommen. En gjeng slitne, men utrolig fornøyde gutter sovnet stille inn - sjelden har vi opplevd mer moro og galskap på den korte tiden en helg utgjør.
Las Vegas - syndens by - vår by - en dag kommer vi garantert tilbake :-)
mandag 27. juli 2009
søndag 19. juli 2009
Seiling i San Francisco Bay!
Endelig var det helg, uken var overstått, og "school was out"! Det var lørdag morgen og sol - og planen for dagen var klar; seiltur i San Francisco Bay, etterfulgt av middag og moro i byen!
Ferden gikk mot Pier 39 hvor seilskuten skulle ta oss ut på en tre-timers tur rundt Alcatraz, med servering av lunch og godt drikke underveis. I strålende sol, mye vind og bølger satte nordmennene staute sjøben, godt hjulpet av iskald øl - stemningen var upåklagelig :-) Etterhvert som vi rundet Alcatraz løyet det, og vi roet ned tempoet for å innta lunch, og nyte omgivelsene - turen på sjøen sendte oss mentalt tilbake til Norge og skjærgårdssommer, og i et svakt øyeblikk kjente nok flere av oss et stikk av hjemlengsel. Etter lunch seilte vi videre, og fikk en liten sightseeing-seilas langs alle beach-house'ene; Sean Penn, Meg Ryan og Larry Ellison var blant de heldige beboerne..
Etter en vindfull seilas tilbake til byen splittet vi oss opp og vandret rundt i byen, før alle troppene samlet seg i Little Italy, North Beach for å spise middag på Vicoletto, en hyggelig italiensk restaurant "store-Pål" hadde kommet over tidligere..
Mette og fornøyde gikk turen tilbake til Mountain View, hvor kvelden skulle fortsette med fest og moro. Det var bare ett problem - vi skulle spille Beer-Pong, og vi manglet tre rimelig viktige ingredienser; kopper, ping-pong-baller, og øl..Hvor finner man sånt halv 10 på kvelden? Kanskje Wal-Mart? Etter å ha stilt inn GPS'en på det vi trodde var nærmeste Wal-Mart og fortet oss for å rekke det før stengetid, viste det seg at den ubrukelige dingsen hadde sendt oss til nærmeste Wal-Mart hovedkvarter; altså ingen Beer-Pong-ingredienser..
Skuffet og lutryggete dro vi tilbake til Mountain View for i det minste å få noen kalde øl; men hva lyste imot oss på supermarkedet? Ikke bare kopper, men også ping-pong baller! Kvelden var reddet! :-D
Etter noen runder beer-pong (noen gjorde det dårligere enn andre..), splittet gruppen seg igjen opp - noen gikk til køys, andre dro ut, mens andre fortsatte festen i leilighetene - og festen sluttet ikke for enkelte før i 6-tiden på morgenkvisten, i boblebadet på Oakwood..
Nok en helg overstått, neste helg blir det Vegas!
(PS! Før man drar på sjøen, husk solkrem.....It burns!)
Ferden gikk mot Pier 39 hvor seilskuten skulle ta oss ut på en tre-timers tur rundt Alcatraz, med servering av lunch og godt drikke underveis. I strålende sol, mye vind og bølger satte nordmennene staute sjøben, godt hjulpet av iskald øl - stemningen var upåklagelig :-) Etterhvert som vi rundet Alcatraz løyet det, og vi roet ned tempoet for å innta lunch, og nyte omgivelsene - turen på sjøen sendte oss mentalt tilbake til Norge og skjærgårdssommer, og i et svakt øyeblikk kjente nok flere av oss et stikk av hjemlengsel. Etter lunch seilte vi videre, og fikk en liten sightseeing-seilas langs alle beach-house'ene; Sean Penn, Meg Ryan og Larry Ellison var blant de heldige beboerne..
Etter en vindfull seilas tilbake til byen splittet vi oss opp og vandret rundt i byen, før alle troppene samlet seg i Little Italy, North Beach for å spise middag på Vicoletto, en hyggelig italiensk restaurant "store-Pål" hadde kommet over tidligere..
Mette og fornøyde gikk turen tilbake til Mountain View, hvor kvelden skulle fortsette med fest og moro. Det var bare ett problem - vi skulle spille Beer-Pong, og vi manglet tre rimelig viktige ingredienser; kopper, ping-pong-baller, og øl..Hvor finner man sånt halv 10 på kvelden? Kanskje Wal-Mart? Etter å ha stilt inn GPS'en på det vi trodde var nærmeste Wal-Mart og fortet oss for å rekke det før stengetid, viste det seg at den ubrukelige dingsen hadde sendt oss til nærmeste Wal-Mart hovedkvarter; altså ingen Beer-Pong-ingredienser..
Skuffet og lutryggete dro vi tilbake til Mountain View for i det minste å få noen kalde øl; men hva lyste imot oss på supermarkedet? Ikke bare kopper, men også ping-pong baller! Kvelden var reddet! :-D
Etter noen runder beer-pong (noen gjorde det dårligere enn andre..), splittet gruppen seg igjen opp - noen gikk til køys, andre dro ut, mens andre fortsatte festen i leilighetene - og festen sluttet ikke for enkelte før i 6-tiden på morgenkvisten, i boblebadet på Oakwood..
Nok en helg overstått, neste helg blir det Vegas!
(PS! Før man drar på sjøen, husk solkrem.....It burns!)
søndag 12. juli 2009
Entourage sesong-start!
Endelig er dagen kommet; Entourage vender tilbake til TV-skjermene! Dette er kvelden vi har ventet på i flere måneder, helt siden forrige sesong sluttet..Ari, Vince, Eric, Drama og Turtle er tilbake ikveld kl 10.30pm på HBO: Watch it or be square:-) Nå forstår vi hvordan alle jentene hadde det når Sex & The City hadde sin storhetstid..
VICTORY!!
lørdag 11. juli 2009
torsdag 9. juli 2009
That party last night was awfully crazy, I wish we taped it..
Det var noe spesielt i luften, til å ta og føle på - man kjente det på kroppen; spenning, undring, opprømthet. Var det julaften, og få minutter unna gave-tid? Nei. Det var dagen vi hadde gledet oss til lenge - åpningsfesten til Moods of Norway's butikk i Beverly Hills!
De glade reisende nordmennene hadde karret seg opp tidlig en onsdags morgen, hoppet på flyet til L.A. (som var fantastisk bra, creds til Virgin America), og ruslet nå gjennom 90210's gater for å få tiden til å gå frem til festen skulle begynne kl 19.00 - og for å finne kontaktlinser til Daniel, som fryktet han ville ende opp med å se en grøtete masse foran seg hele kvelden, selv før drinkene kom på bordet, og kanskje viktigst av alt - finne en tobakksbutikk i L.A. som solgte General-snus. Snusen skulle være både livredder for Fredrik, og ikke minst gave til Simen Staalnacke som en liten "takk for sist".
Etter å ha utført oppdragene (linseoppdraget ble bare delvis gjennomført, så Daniel så "sånn passe") ble det lunch på en restaurant Moods-folket anbefalte. På vei hjem ble Fred og Daniel overfalt av muskelbunten Darcel, som viste seg å være smørsanger, og prakket på dem demo-cd'n sin, hvor 5 av 8 sanger hadde "love" i tittelen..Denne ble forøvrig til stor glede på vei til Berkeley dagen etter, kleine som vi var - og ledet til mye allsang..Darcel, we love you!
Festen begynte kl 19.00, og etter en kjapp dusj var gutta på plass på den røde løperen, på vei inn for vafler, cocktails, snø og langrenn! Oppmøtet var enormt, og det var alt fra vanlige nordmenn til Hollywood-celebs, FHM-modeller og musikere som hadde tatt turen innom for en vaffel servert av en koselig dame i bunad, for å kikke på Moods fargerike klær og slik som oss, ta en skikkelig fest - og det kan man trygt si at det ble!! Utallige morsomme øyeblikk og memorable moments senere dro den harde kjernen med Moods-gutta i spissen til Sky Bar for å avslutte kvelden med et smell:-) Sky Bar var litt mindre befolket enn vi opplevde ved siste besøk, men stemningen var om mulig enda høyere denne gangen! Oslo vil aldri bli det samme..
Etter å ha dratt den så langt vi kunne, gikk ferden ut i natten hvor sulten måtte stilles på samme Deli som siste L.A./Sky Bar-besøk. Problemet var at vi ikke husket navnet på denne, og Hollywood er stort..Etter en halvtimes diskusjon med taxisjåføren og kameraten hans via telefon (og noe flaks) fant vi endelig frem til Canter's Deli, hvor sulten ble stilt av samme moderlige servitør som sist og hennes nydelige sandwicher. Daniel ble så rørt over at hun husket oss at han gikk på frierferd; og endte opp med en banankake:-P
Morgenen etter var hard og ubarmhjertig, og vi ønsket oss lite annet enn noen timer til under dynen, med aircondition og lukkede persienner - men flyet, Berkeley og San Fran kalte oss tilbake med klamme hender..Utrolig nok kom vi oss opp og rakk flyet, godt hjulpet av en limo som navigerte gjennom rushet; "faen as, vi må slutte med disse limo-turene våre"-sitatet til Fredrik fra begynnelsen av oppholdet var gått i den etterhvert så berømte glemmeboken..
Vi kunne skrevet side etter side om denne fantastiske kvelden og våre 24 timer i L.A., men det må dessverre en ende ta..Derfor; L.A, Sky Bar og ikke minst Moods of Norway - Tusen takk for en sinnsykt bra fest, og en uforglemmelig kveld!!:-)
De glade reisende nordmennene hadde karret seg opp tidlig en onsdags morgen, hoppet på flyet til L.A. (som var fantastisk bra, creds til Virgin America), og ruslet nå gjennom 90210's gater for å få tiden til å gå frem til festen skulle begynne kl 19.00 - og for å finne kontaktlinser til Daniel, som fryktet han ville ende opp med å se en grøtete masse foran seg hele kvelden, selv før drinkene kom på bordet, og kanskje viktigst av alt - finne en tobakksbutikk i L.A. som solgte General-snus. Snusen skulle være både livredder for Fredrik, og ikke minst gave til Simen Staalnacke som en liten "takk for sist".
Etter å ha utført oppdragene (linseoppdraget ble bare delvis gjennomført, så Daniel så "sånn passe") ble det lunch på en restaurant Moods-folket anbefalte. På vei hjem ble Fred og Daniel overfalt av muskelbunten Darcel, som viste seg å være smørsanger, og prakket på dem demo-cd'n sin, hvor 5 av 8 sanger hadde "love" i tittelen..Denne ble forøvrig til stor glede på vei til Berkeley dagen etter, kleine som vi var - og ledet til mye allsang..Darcel, we love you!
Festen begynte kl 19.00, og etter en kjapp dusj var gutta på plass på den røde løperen, på vei inn for vafler, cocktails, snø og langrenn! Oppmøtet var enormt, og det var alt fra vanlige nordmenn til Hollywood-celebs, FHM-modeller og musikere som hadde tatt turen innom for en vaffel servert av en koselig dame i bunad, for å kikke på Moods fargerike klær og slik som oss, ta en skikkelig fest - og det kan man trygt si at det ble!! Utallige morsomme øyeblikk og memorable moments senere dro den harde kjernen med Moods-gutta i spissen til Sky Bar for å avslutte kvelden med et smell:-) Sky Bar var litt mindre befolket enn vi opplevde ved siste besøk, men stemningen var om mulig enda høyere denne gangen! Oslo vil aldri bli det samme..
Etter å ha dratt den så langt vi kunne, gikk ferden ut i natten hvor sulten måtte stilles på samme Deli som siste L.A./Sky Bar-besøk. Problemet var at vi ikke husket navnet på denne, og Hollywood er stort..Etter en halvtimes diskusjon med taxisjåføren og kameraten hans via telefon (og noe flaks) fant vi endelig frem til Canter's Deli, hvor sulten ble stilt av samme moderlige servitør som sist og hennes nydelige sandwicher. Daniel ble så rørt over at hun husket oss at han gikk på frierferd; og endte opp med en banankake:-P
Morgenen etter var hard og ubarmhjertig, og vi ønsket oss lite annet enn noen timer til under dynen, med aircondition og lukkede persienner - men flyet, Berkeley og San Fran kalte oss tilbake med klamme hender..Utrolig nok kom vi oss opp og rakk flyet, godt hjulpet av en limo som navigerte gjennom rushet; "faen as, vi må slutte med disse limo-turene våre"-sitatet til Fredrik fra begynnelsen av oppholdet var gått i den etterhvert så berømte glemmeboken..
Vi kunne skrevet side etter side om denne fantastiske kvelden og våre 24 timer i L.A., men det må dessverre en ende ta..Derfor; L.A, Sky Bar og ikke minst Moods of Norway - Tusen takk for en sinnsykt bra fest, og en uforglemmelig kveld!!:-)
tirsdag 7. juli 2009
The boys are back in town!
I morgen braker det løs!! Moods of Norway sommerfest i 90210 - tid for å svinge cocktailglass, spise vafler og base i 5 tonn snø i 25+ varmegrader:-) Suit up!
mandag 6. juli 2009
4th of July - I'm on a boat!
Fjerde juli, og vi er i California - man kan jo ikke gjøre annet enn å feire! Brorparten av nordmennene hadde rømt sørover til L.A. denne helgen, noe vi avstod fra etter som vi reiser tilbake dit allerede førstkommende onsdag. Vi var med andre ord overlatt til oss selv, men det skulle ikke få lov til å legge demper på feiringen av nasjonaldagen:-)
Etter en lang og bedagelig lørdag med tennis, soling og grilling gikk turen inn mot San Francisco, med retning havnen og Pier 39 hvor det skulle ligge en husbåt - hvor en nordmann vi ble kjent med for en tid tilbake skulle ha fest. Ettersom vi nærmet oss Pier 39 ble folkemassen tettere og tettere og køen lengre og lengre - det viste seg å være byens beste utsiktspunkt for å få se fyrverkeriet som skulle gå av 21.30. Når vi kom gående langs kaien fikk vi øye på en hvit båt som lå å vugget, tydelig aktertung og med masse mennesker på taket - kunne dette være vår destinasjon? Oh yes...Ettersom vi bordet skipet begynte vi kjapt å lure på om taket ville holde alle menneskene, om hvem som ville dette uti først, og om hele båten ville gå ned, litt ala Titanic..
Båten var som sagt full av mennesker, og det viste seg kjapt at vi hadde orkesterplass til fyrverkeriet - og for et fyrverkeri! To identiske, synkroniserte fyrverkeri-show åpenbarte seg i mørket over San Francisco Bay, rett foran oss, i alle mulige former - og nyttårsaften i Norge bleknet i forhold..På toppen av det hele, og mot all formodning, holdt skuta ut bombardementet av festmennesker, og såvidt vi vet flyter den enda!
Etter en bisarr biltur gjennom San Fran's gater gikk turen til baren Vertigo - men enda viktigere, sagnomsuste Grubsteak's, en utrolig hyggelig og kjent amerikansk diner, hvor sulten ble stilt. Endelig fant vi en skikkelig diner! Mette og fornøyde og litt slitne gikk turen tilbake til Mountain View, hvor vi sovnet stille inn - fornøyde over å ha opplevd en skikkelig amerikansk 4. juli-feiring:-)
Etter en lang og bedagelig lørdag med tennis, soling og grilling gikk turen inn mot San Francisco, med retning havnen og Pier 39 hvor det skulle ligge en husbåt - hvor en nordmann vi ble kjent med for en tid tilbake skulle ha fest. Ettersom vi nærmet oss Pier 39 ble folkemassen tettere og tettere og køen lengre og lengre - det viste seg å være byens beste utsiktspunkt for å få se fyrverkeriet som skulle gå av 21.30. Når vi kom gående langs kaien fikk vi øye på en hvit båt som lå å vugget, tydelig aktertung og med masse mennesker på taket - kunne dette være vår destinasjon? Oh yes...Ettersom vi bordet skipet begynte vi kjapt å lure på om taket ville holde alle menneskene, om hvem som ville dette uti først, og om hele båten ville gå ned, litt ala Titanic..
Båten var som sagt full av mennesker, og det viste seg kjapt at vi hadde orkesterplass til fyrverkeriet - og for et fyrverkeri! To identiske, synkroniserte fyrverkeri-show åpenbarte seg i mørket over San Francisco Bay, rett foran oss, i alle mulige former - og nyttårsaften i Norge bleknet i forhold..På toppen av det hele, og mot all formodning, holdt skuta ut bombardementet av festmennesker, og såvidt vi vet flyter den enda!
Etter en bisarr biltur gjennom San Fran's gater gikk turen til baren Vertigo - men enda viktigere, sagnomsuste Grubsteak's, en utrolig hyggelig og kjent amerikansk diner, hvor sulten ble stilt. Endelig fant vi en skikkelig diner! Mette og fornøyde og litt slitne gikk turen tilbake til Mountain View, hvor vi sovnet stille inn - fornøyde over å ha opplevd en skikkelig amerikansk 4. juli-feiring:-)
Carmel-by-the-sea
Fredag, California, sol og sommer..Hva skal man ta seg til? Etter å ha våknet til live og igjen konstatert at været i California er upåklagelig - som alltid, fikk Fred og Ole lyst til å kjøre sørover. Målet var Carmel-by-the-sea, byen hvor Clint Eastwood en gang var borgermester, og hvor hans favorittbar (som han også eier) ligger. Målet var å komme ut av "the red triangle" - området i USA med flest haiangrep. Siden begge gjerne ville prøve seg på surfing, og begge ikke er spesielt glade i hai, virket dette som en god idé!
Turen gikk altså sørover i strålende sol, og håpet om surfebrett, bølger og sandstrand vokste seg større for hver mile vi la bak oss. Santa Cruz og Monterey ble passert, og Carmel-by-the-sea nærmet seg med stormskritt. Men, noe som også så ut til å komme nærmere var skyer og tåke. En ting man må merke seg langs kysten av California er tåken som siver inn fra Stillehavet og gjør livet surt for oss strandløver..
Det som møtte oss i Carmel var designerbutikker, restauranter, turister, flotte strender - men også tåke, mangel på surfesjapper, og vind...Det ble til at vi på ren trass la oss til på stranden for å ihvertfall "få litt lys på kroppen" og leste siste nytt om avdøde Michael Jackson i People Magazine før vi innså tapet, og reiste hjem til Mountain View og innlandets trygge solstråler. Neste gang drar vi lenger sør!
Turen gikk altså sørover i strålende sol, og håpet om surfebrett, bølger og sandstrand vokste seg større for hver mile vi la bak oss. Santa Cruz og Monterey ble passert, og Carmel-by-the-sea nærmet seg med stormskritt. Men, noe som også så ut til å komme nærmere var skyer og tåke. En ting man må merke seg langs kysten av California er tåken som siver inn fra Stillehavet og gjør livet surt for oss strandløver..
Det som møtte oss i Carmel var designerbutikker, restauranter, turister, flotte strender - men også tåke, mangel på surfesjapper, og vind...Det ble til at vi på ren trass la oss til på stranden for å ihvertfall "få litt lys på kroppen" og leste siste nytt om avdøde Michael Jackson i People Magazine før vi innså tapet, og reiste hjem til Mountain View og innlandets trygge solstråler. Neste gang drar vi lenger sør!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
