Da er invitasjonen bekreftet og vi står på gjesteliste, flybillettene er bestilt og planleggingen for årets råeste fest hos Moods of Norway i Beverly Hills kan begynne:-) Vi gleder oss!!
mandag 29. juni 2009
Moods of Norway fest i Beverly Hills!
Da er invitasjonen bekreftet og vi står på gjesteliste, flybillettene er bestilt og planleggingen for årets råeste fest hos Moods of Norway i Beverly Hills kan begynne:-) Vi gleder oss!!
Kings of LA, Princes of Malibu
Med hodet fullt av inntrykk og ikke rent få gode minner fra to fantastiske dager, ble siste dag i byen påbegynt..
Mer hardnakkete Entourage-fans skal man vel lete lenge etter, så hva var mer naturlig enn å innta brunch på Urth Café midt i Melrose Place? Jessica Alba møtte dessverre ikke opp for å invitere oss til fest i Malibu, slik som på TV, men maten reddet oss og gav oss ny energi!
Neste mål var Moods of Norway butikken i Beverly Hills, noe som viste seg å være et lite fargerikt stykke Norge - komplett med gulltraktor, bilder av dronning Sonja og ikke minst fargerike klær i massevis. Vi ble godt mottatt av en kjempehyggelig betjening (butikksjefen hadde vært på Sky Bar samtidig som oss, men husket lite..) som gav oss et par kalde øl, fortalte masse om butikken, fortalte mer om den kommende festen - og solgte oss noen kule, for ikke å nevne fargerike klær. Tiden gikk stadig fortere, og hvis vi skulle se Malibu før kursen hjemover ble satt, måtte vi handle raskt..
Malibu viste seg å være en perle, med strandeiendommer tatt ut av Two and a Half Men og Entourage, det ene sykere enn det andre, perfekte strender, folk som lufter hunden mens de kjører golfbiler - et perfekt bilde på det gode liv..Hvorfor bor vi egentlig i Norge??
Etter en kollaps på stranden og en dukkert i Stillehavet ble den lange turen hjem påbegynt - og ca 7 timer senere kunne vi gå inn gjennom døren i Mountain View atter en gang..
Nok en utrolig roadtrip tilbakelagt, og vi kan med sikkerhet si; LA, we'll be back!!
Mer hardnakkete Entourage-fans skal man vel lete lenge etter, så hva var mer naturlig enn å innta brunch på Urth Café midt i Melrose Place? Jessica Alba møtte dessverre ikke opp for å invitere oss til fest i Malibu, slik som på TV, men maten reddet oss og gav oss ny energi!
Neste mål var Moods of Norway butikken i Beverly Hills, noe som viste seg å være et lite fargerikt stykke Norge - komplett med gulltraktor, bilder av dronning Sonja og ikke minst fargerike klær i massevis. Vi ble godt mottatt av en kjempehyggelig betjening (butikksjefen hadde vært på Sky Bar samtidig som oss, men husket lite..) som gav oss et par kalde øl, fortalte masse om butikken, fortalte mer om den kommende festen - og solgte oss noen kule, for ikke å nevne fargerike klær. Tiden gikk stadig fortere, og hvis vi skulle se Malibu før kursen hjemover ble satt, måtte vi handle raskt..
Malibu viste seg å være en perle, med strandeiendommer tatt ut av Two and a Half Men og Entourage, det ene sykere enn det andre, perfekte strender, folk som lufter hunden mens de kjører golfbiler - et perfekt bilde på det gode liv..Hvorfor bor vi egentlig i Norge??
Etter en kollaps på stranden og en dukkert i Stillehavet ble den lange turen hjem påbegynt - og ca 7 timer senere kunne vi gå inn gjennom døren i Mountain View atter en gang..
Nok en utrolig roadtrip tilbakelagt, og vi kan med sikkerhet si; LA, we'll be back!!
Los Angeles, dag 2
Los Angeles, morgengry, tre slitne karer...Hva ville skje idag? Dagen måtte toppe gårsdagen, det var hvertfall sikkert! Vi hadde tre ting planlagt; shopping, sightseeing assistert av vår sjef Jeff Rowe, innholdsansvarlig hos Vuze og veteran i underholdningsbransjen, og LA's nåværende hotteste utested - Sky Bar på The Mondrian Hotel når kveldens forventningsfulle mørke ville senke seg over oss og "the City of Blinding Lights".
Vi tok turen opp til Melrose Place, og etter en kjapp tur innom Marc Jacobs ringte Jeff og ba oss komme over til Studio City for en lunch på Art's Delicatessen - et av stedene kjendisene pleier å gå for en matbit. Sultne og spente hoppet vi i bilen og satte kursen over Hollywood Hills. Jeff var energisk som aldri før, og hadde lagt opp en skikkelig speed-sightseeing-rute for oss, med besøk ved alle filmstudioene, og kanskje selve rosinen i pølsen - Jackson-familiens eiendom (det står mer om det nedenfor i Michael Jackson-innlegget). Etter en nydelig lunch (men ingen kjendiser) raste vi rundt til studiene, fra Universal til Disney og Warner Brothers, tok bilder og forsøkte å puste inn den stjernestrødde luften:-) Før vi skriver mer må vi bare få takke our man Jeff for en utrolig sightseeing-runde, og et engasjement vi aldri hadde ventet oss!
Etter Jackson-eiendommen gikk turen tilbake til Hollywood, og Rodeo Drive - selve shopping-galskapens hovedgate. Gule Rolls-Royce cabrioleter, Ferrarier og Lamborghinier i alle fasonger og farger, kjørte opp og ned gaten som ellers var overstrødd av verdens flotteste butikker. Fredrik fant en lysestake til $ 165 000, men motstod fristelsen - den stod ikke til kaffeserviset hjemme..
Sulten begynte å melde seg, så etter litt frem og tilbake gikk kursen mot et av Los Angeles' landemerker, nemlig Santa Monica Beach. Et stykke fantastisk sandstrand, tilsynelatende uendelig, med den velkjente piren som strekker seg ut i Stillehavets store intet. Klokken tikket og sulten økte, og Fredrik trakk os med tilbake til stedet han spiste "sitt livs spare-ribs" for fire år siden, nemlig Yankee Doodles. Ribs ble bestilt, og tårene kunne skimtes i Fredriks øyekrok - det var et gledelig gjensyn, og magen ble nok en gang mettet..
I ekspressfart reiste vi tilbake på hotellet, dusjet av oss en dag med sol og varme, og satte kursen mot Beverly Hills og The Mondrian Hotel. Sky Bar neste! Utrolig nok klarte vi å komme inn (det var award shows i LA denne helgen og generell galskap), og vi kan med hånden på hjertet si at dette ble a night to remember..Fantastisk sted - stort utendørs lounge-område, med utsikt over byen, basseng og generell upåklagelig stemning. Ole Magnus og Fredrik ble døpt "Hans und Franz" av en gjeng amerikanere, mens Daniel fikk navnet "..and friend", noe som var tilløp til mye latter, Arnold-imitasjoner og annen "kl 1 om natten"-humor:-)
Selve rosinen i pølsa kom derimot mot slutten av kvelden, når vi møtte de cocktail-swingende gutta bak Moods of Norway med Simen Staalnacke i spissen! Møtet var gledelig, og det resulterte i invitasjon til årets Moods-sommerfest i Beverly Hills onsdag 8. juli:-) Nattmat ble inntatt på nok en kjendis-deli, hvor verdens største smørbrød landet på bordet, etterfulgt av en seiers-sigar på fortauet - før vi tumlet i seng nok en gang, klar for siste dag i La-La-Land..
Takk for årets kveld, Los Angeles!
Vi tok turen opp til Melrose Place, og etter en kjapp tur innom Marc Jacobs ringte Jeff og ba oss komme over til Studio City for en lunch på Art's Delicatessen - et av stedene kjendisene pleier å gå for en matbit. Sultne og spente hoppet vi i bilen og satte kursen over Hollywood Hills. Jeff var energisk som aldri før, og hadde lagt opp en skikkelig speed-sightseeing-rute for oss, med besøk ved alle filmstudioene, og kanskje selve rosinen i pølsen - Jackson-familiens eiendom (det står mer om det nedenfor i Michael Jackson-innlegget). Etter en nydelig lunch (men ingen kjendiser) raste vi rundt til studiene, fra Universal til Disney og Warner Brothers, tok bilder og forsøkte å puste inn den stjernestrødde luften:-) Før vi skriver mer må vi bare få takke our man Jeff for en utrolig sightseeing-runde, og et engasjement vi aldri hadde ventet oss!
Etter Jackson-eiendommen gikk turen tilbake til Hollywood, og Rodeo Drive - selve shopping-galskapens hovedgate. Gule Rolls-Royce cabrioleter, Ferrarier og Lamborghinier i alle fasonger og farger, kjørte opp og ned gaten som ellers var overstrødd av verdens flotteste butikker. Fredrik fant en lysestake til $ 165 000, men motstod fristelsen - den stod ikke til kaffeserviset hjemme..
Sulten begynte å melde seg, så etter litt frem og tilbake gikk kursen mot et av Los Angeles' landemerker, nemlig Santa Monica Beach. Et stykke fantastisk sandstrand, tilsynelatende uendelig, med den velkjente piren som strekker seg ut i Stillehavets store intet. Klokken tikket og sulten økte, og Fredrik trakk os med tilbake til stedet han spiste "sitt livs spare-ribs" for fire år siden, nemlig Yankee Doodles. Ribs ble bestilt, og tårene kunne skimtes i Fredriks øyekrok - det var et gledelig gjensyn, og magen ble nok en gang mettet..
I ekspressfart reiste vi tilbake på hotellet, dusjet av oss en dag med sol og varme, og satte kursen mot Beverly Hills og The Mondrian Hotel. Sky Bar neste! Utrolig nok klarte vi å komme inn (det var award shows i LA denne helgen og generell galskap), og vi kan med hånden på hjertet si at dette ble a night to remember..Fantastisk sted - stort utendørs lounge-område, med utsikt over byen, basseng og generell upåklagelig stemning. Ole Magnus og Fredrik ble døpt "Hans und Franz" av en gjeng amerikanere, mens Daniel fikk navnet "..and friend", noe som var tilløp til mye latter, Arnold-imitasjoner og annen "kl 1 om natten"-humor:-)
Selve rosinen i pølsa kom derimot mot slutten av kvelden, når vi møtte de cocktail-swingende gutta bak Moods of Norway med Simen Staalnacke i spissen! Møtet var gledelig, og det resulterte i invitasjon til årets Moods-sommerfest i Beverly Hills onsdag 8. juli:-) Nattmat ble inntatt på nok en kjendis-deli, hvor verdens største smørbrød landet på bordet, etterfulgt av en seiers-sigar på fortauet - før vi tumlet i seng nok en gang, klar for siste dag i La-La-Land..
Takk for årets kveld, Los Angeles!
Los Angeles, dag 1
Los Angeles, LA, City of Angels, La-La-Land..Kjært barn har mange navn, og dette er ikke noe unntak!
Etter mye frem og tilbake var de to blonde nordmennene og Daniel på vei sørover i ekspressfart fredag formiddag - det var duket for en helg i LA, en helg i Hollywood - en helg i 90210. Vi visste enda ikke hvor vi skulle sove, eller hva vi skulle gjøre - men ettersom timene gikk i bilen ble det hele planlagt med god hjelp fra innfødte kollegaer, og forventningene nådde nye høyder. Turen sørover var lang, men etter 7 timer på veien ankom vi hotellet vårt for natten, rett i nærheten av Melrose Place i West Hollywood. Etter en kjapp dusj, og skift til festklær ble det endelig middag i shoppingområdet "The Grove" på en barbecue-restaurant - porsjonene kunne mettet ti mann, så mette på mat, men sultne på fest, rullet vi ut alle tre; målet var nattklubben Edison (http://www.edisondowntown.com/main.htm). Edison ble anbefalt av en kollega, og kvelden ble utrolig bra - Edison lå i en gammel kraftstasjon i Downtown LA, og stedet er virkelig vært å få med seg! Kult interiør, bra musikk, hyggelige mennesker og kald drikke; en oppskrift på suksess.
Glade og fornøyde og mette på fest, men nå sultne på nattmat satte vi kursen mot nattens siste stopp før sengen, nemlig den legendariske pølseboden Pinkie's, hvor omtrent alt som kan krype og gå av Hollywoods stjerner fra Frank Sinatra og Dean Martin, til Gordon Ramsay og The Pussycat Dolls har inntatt nattmaten. Køen var uendelig, men etter nesten en time fikk vi servert det som må sies å være tidenes pølsemåltid. Vel verdt ventetiden:-)
Denne gangen mettet på både mat og fest gikk kursen tilbake til hotellet hvor søvnen var en velkommen gjest - og oppladningen til dag to ble påbegynt...
Etter mye frem og tilbake var de to blonde nordmennene og Daniel på vei sørover i ekspressfart fredag formiddag - det var duket for en helg i LA, en helg i Hollywood - en helg i 90210. Vi visste enda ikke hvor vi skulle sove, eller hva vi skulle gjøre - men ettersom timene gikk i bilen ble det hele planlagt med god hjelp fra innfødte kollegaer, og forventningene nådde nye høyder. Turen sørover var lang, men etter 7 timer på veien ankom vi hotellet vårt for natten, rett i nærheten av Melrose Place i West Hollywood. Etter en kjapp dusj, og skift til festklær ble det endelig middag i shoppingområdet "The Grove" på en barbecue-restaurant - porsjonene kunne mettet ti mann, så mette på mat, men sultne på fest, rullet vi ut alle tre; målet var nattklubben Edison (http://www.edisondowntown.com/main.htm). Edison ble anbefalt av en kollega, og kvelden ble utrolig bra - Edison lå i en gammel kraftstasjon i Downtown LA, og stedet er virkelig vært å få med seg! Kult interiør, bra musikk, hyggelige mennesker og kald drikke; en oppskrift på suksess.
Glade og fornøyde og mette på fest, men nå sultne på nattmat satte vi kursen mot nattens siste stopp før sengen, nemlig den legendariske pølseboden Pinkie's, hvor omtrent alt som kan krype og gå av Hollywoods stjerner fra Frank Sinatra og Dean Martin, til Gordon Ramsay og The Pussycat Dolls har inntatt nattmaten. Køen var uendelig, men etter nesten en time fikk vi servert det som må sies å være tidenes pølsemåltid. Vel verdt ventetiden:-)
Denne gangen mettet på både mat og fest gikk kursen tilbake til hotellet hvor søvnen var en velkommen gjest - og oppladningen til dag to ble påbegynt...
Michael Jackson
Torsdag 25.06.09. To blonde nordmenn er på vei i bilen mot UC Berkeley for en forelesning. De har dårlig tid, på grunn av tett trafikk gjennom San Francisco. De to har skremmende mye til felles (annet enn hårfarge), men kanskje viktigst av alt; De skal begge på Michael Jackson-konserten i London - det som ser ut til å bli århundrets konsert, og comebacket til "The King of Pop".
Plutselig ringer telefonen til Fredrik. Han blir blek. Det vi begge fryktet, men samtidig nektet å tro har skjedd; Michael Jackson, en av tidenes største entertainere og artister er død - konsertene blir ingenting av...
Et par dager senere har gutta kommet seg til Los Angeles for en spontan roadtrip, og hva var da mer naturlig enn å dra innom "The Jackson Compound" i Encino, hvor hele Jackson-familien har bodd, og som fortsatt regnes som deres hovedkvarter? Området var fyllt av reportere, tv-team og sørgende mennesker som håpet på et glimt av noen medlemmer av familien. Merkelig nok vekket blonde nordmenn oppsikt på området - og det endte med at gutta ble intervjuet av TV. Thirty seconds of fame - only in LA!
Utrolig trist at "the man in the mirror" er borte, vi hadde gledet oss så til å "rock with you"!
tirsdag 23. juni 2009
mandag 22. juni 2009
Midtsommarfest ved Clear Lake
Endelig hadde helgen kommet, det var lørdag ettermiddag, skolen var over for uken - og planene var klare; en to timers biltur nordover gjennom vindistriktet Napa Valley og innsjøen Clear Lake - og midtsommarfest på Young Scandinavians' Club beach house. 8 norske gladgutter, 78 bokser øl, 8 soveposer fra Wal-Mart og ett minimalt to-mannstelt. Hva ville fremtiden bringe? Ville vi få det gøy? Ville Mats tilbringe søndagen i oppvasken? Spørsmålene var mange, og lite visste vi hva som ventet oss ved Clear Lakes bredder.
Etter en stund på highway'en nordover nådde vi Napa Valley, vindistriktet som nærmest er en kopi av Frankrikes vindistrikter, bare med en amerikansk touch. Vakker natur, enorme vingårder, palasser, limousiner og landsteder lå tett i tett og åpenbarte seg for oss ettersom vi kjørte dypere inn i dalen. Etter en god stund bak rattet på skogsveier nådde vi endelig Clear Lake - og nå hadde miljøet skiftet fra fransk vindistrikt til italiensk idyll - Clear Lake var som en miniversjon av Como-sjøen!
Alt endret seg når vi ankom strandhuset, hvor det var vanskelig å si hva som var høyest; stemningen, musikken eller promillen! Det ble en sinnsyk kveld, med utrolig mye moro, utallige hurricanes og grillmat. Natten ble tilbrakt på plenen med stjernene som dyne - unntatt for de (u)heldige fire som presset seg inn i to-mannsteltet.
Morgenen etter våknet vi til live en etter en, og forflyttet oss fra plenen til bryggen, hvor vi ble liggende å sole oss i timesvis, med frokost som livline. Dette gjaldt dog ikke for alle. Akkurat som Schindler's liste var redningen for mange, var Tommy's (hovedansvarlig for opplegget) liste nøyaktig det motsatte - listen over plikter som måtte utføres. Med god hjelp fra P.K, ble Mats hentet av dødsengelen, og plassert trygt foran tidenes oppvaskhaug.
Etter uante mengder oppvask (for noen), timer med stekende sol (for alle andre), litt bading og ballspill skulle hjemturen påbegynnes - og en alternativ rute ble valgt. Vi ville til stillehavet, hoppe uti, kjøre Highway 1 ned kysten, spise på en skikkelig amerikansk diner, kjøre over Golden Gate og så hjem til Mountain View. GPS'en sa 5-6 timer - det ble ca 10:P Endeløse svingete, humpete skogsveier opp og ned åser, kuer i veien, og "road work ahead" stakk kjepper i hjulene, stillehavet var for kaldt til å bade i, og dineren ble byttet ut med tidenes tregeste hotellkjøkken. Men for en tur!! Utrolig mye moro i bilen, flotte utsikter, fantastiske bilder og allsang - det ble rett og slett tidenes roadtrip i California. Dette glemmer vi ikke!! Bilder kommer fortløpende:-) We love you California!
Stay tuned,
-O.M
Etter en stund på highway'en nordover nådde vi Napa Valley, vindistriktet som nærmest er en kopi av Frankrikes vindistrikter, bare med en amerikansk touch. Vakker natur, enorme vingårder, palasser, limousiner og landsteder lå tett i tett og åpenbarte seg for oss ettersom vi kjørte dypere inn i dalen. Etter en god stund bak rattet på skogsveier nådde vi endelig Clear Lake - og nå hadde miljøet skiftet fra fransk vindistrikt til italiensk idyll - Clear Lake var som en miniversjon av Como-sjøen!
Alt endret seg når vi ankom strandhuset, hvor det var vanskelig å si hva som var høyest; stemningen, musikken eller promillen! Det ble en sinnsyk kveld, med utrolig mye moro, utallige hurricanes og grillmat. Natten ble tilbrakt på plenen med stjernene som dyne - unntatt for de (u)heldige fire som presset seg inn i to-mannsteltet.
Morgenen etter våknet vi til live en etter en, og forflyttet oss fra plenen til bryggen, hvor vi ble liggende å sole oss i timesvis, med frokost som livline. Dette gjaldt dog ikke for alle. Akkurat som Schindler's liste var redningen for mange, var Tommy's (hovedansvarlig for opplegget) liste nøyaktig det motsatte - listen over plikter som måtte utføres. Med god hjelp fra P.K, ble Mats hentet av dødsengelen, og plassert trygt foran tidenes oppvaskhaug.
Etter uante mengder oppvask (for noen), timer med stekende sol (for alle andre), litt bading og ballspill skulle hjemturen påbegynnes - og en alternativ rute ble valgt. Vi ville til stillehavet, hoppe uti, kjøre Highway 1 ned kysten, spise på en skikkelig amerikansk diner, kjøre over Golden Gate og så hjem til Mountain View. GPS'en sa 5-6 timer - det ble ca 10:P Endeløse svingete, humpete skogsveier opp og ned åser, kuer i veien, og "road work ahead" stakk kjepper i hjulene, stillehavet var for kaldt til å bade i, og dineren ble byttet ut med tidenes tregeste hotellkjøkken. Men for en tur!! Utrolig mye moro i bilen, flotte utsikter, fantastiske bilder og allsang - det ble rett og slett tidenes roadtrip i California. Dette glemmer vi ikke!! Bilder kommer fortløpende:-) We love you California!
Stay tuned,
-O.M
fredag 19. juni 2009
Nærkontakt av tredje grad med lovens lange arm!
På vei hjem fra Berkeley på torsdag hadde fire blonde nordmenn en opplevelse som vi nok kunne vært foruten; etter å ha sett bort ifra (noe ubevisst) en politibil som (på talentløst vis) prøvde å sperre en fil i forbindelse med en ulykke, ble vi jaget, innhentet og dratt til siden av en superhissig representant for California Highway Patrol som kjeftet oss opp og ned i mente mens han tygde skråtobakk og spyttet demonstrativt i bakken. I et tidsrom på få sekunder så vi for oss livet rase forbi i revy, mens vi ble lagt i jern og slept med til "the hole" hvor vi kom til å råtne i ensomhet i de neste 20 årene, for å betale for våre vei-synder...Scener fra amerikanske fengselsfilmer meldte seg umiddelbart, og en beskjed fra de innsatte gjorde seg spesielt gjeldende; "don't drop the soap..."
Så ille gikk det heldigvis ikke, men vi rakk å få en skjennepreken før det ble slengt en "NOW GET OUT OF HERE!!!!!" etter at tullingen gav opp å forstå Fredriks norske førerkort...
Nok en opplevelse vi kan krysse av i boka; and we live to tell the tale! Hurra:-)
onsdag 17. juni 2009
Vinkveld med komplikasjoner
Hvordan åpne vin når vinopptrekkeren går i stykker i det man skal til å skru? Wal-Mart har levert nok et fantastisk produkt i form av en totalt ubrukelig vinopptrekker - hurra! Ved hjelp av en gaffel og rå muskelkraft overvant Fredrik og Kjetil korkens gjenstridighet - og guttene kunne leske sin gane med rødvin en sliten onsdagskveld, lett akkompagnert av vår kjære Arnold Schwarzenegger i hans strålende epos End of Days. Go-Go-Governator!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
